Larvik er navnet på en by og en kommune i Vestfold.  

Larvik har ca. 41.600 innbyggere og er etter den store kommunesammenslåingen i 1988 den kommunen som har størst areal i fylket. Den grenser i nord mot Lardal, i øst mot Andebu og Sandefjord, og i vest mot Porsgrunn og Siljan kommuner.

Larvik er en by med store og spennende forandringer i vente. Color Line ferjeterminalen skal flyttes slik at byen åpnes mot fjorden, vi skal få Skandinavias flotteste Spa-hotell og store deler av sentrum skal legges under tak. E18 er snart ferdigbygget forbi Larvik, Hammerdalen blir antagelig bygget ut til å bli Vestfolds flotteste kunstnersentrum, vi skal få nye kino og kulturhus. Ikea kommer antagelig til byen og vi er i ferd med å bygge ny storskole…

 Etterhvert som ting reiser seg, så vil jeg bytte noen av bildene med “det ferdige resultatet”. Men disse bildene viser byen slik den ser ut i 2007.

Dette er Framparken, med et yrende liv av skøyteglade mennesker. Byggevirksomheten i bakgrunnen er den nye storskolen som er i ferd med å reise seg.

Men litt historie: Larvik er kanskje først og fremst kjent som fødebyen til eventyreren og vitenskapsmannen Thor Heyerdahl. kjent bl.a for ekspedisjonene med Kon-Tiki og Ra, samt oppdagelser i Peru, Påskeøyene og Tenerife. 

Thor Heyerdahl vokste opp midt i Larvik Sentrum, i en av byens bratteste bakker, Steingata 7.

Thor Heyerdahl er også utnevnt til æresborger av Larvik og en statue av Tor Heyerdahl er oppført på byens mest sentrale badestrand, som ligger rett ved Larvik Havn.

Over ser du statuen av Thor Heyerdahl på Tollerodden, fotografert en vakker sommerdag. Statuen er laget i larvikitt og ble reist på Heyerdahls 75 års dag i 1989.  Det har vært endel diskusjon fordi Thor Heyerdahl-statuen ble plassert med ryggen til havet, men som dere ser, så har han slett ikke verst utsikt den andre veien heller… 

Men det finnes også andre eventyrere fra Larvik:

Her er det Jarle Andhøy som lar seg avbilde på Tollerodden, med Larvik havn i bakgrunnen. Jarle Andhøy var for ca. 10 år siden den yngste nordmann som noen gang har runder Kapp Horn alene i båt. Siden har han vært på diverse ekspedisjoner, blant annet til Svalbard og Russland sammen med Alex Rosen.

Tollerodden, på bildet over, er en populær park og badeplass. Her bodde båtkonstruktøren Colin Archer, og mange av hans kjente redningsfartøy, losbåter og lustfartøy er bygget her. I dag er området et rent friluftsområdet, hvor du blant annet kan nyte den årlige “hvite picnicken:

Ikke langt fra Tollerodden, finner du et området både mange nordmenn og dansker har et forhold til. Ferjeterminalen til Color Line:

Og er ser du båten som går derfra og over til Hirtshals i Danmark:

Ferjen Peter Wessel er oppkalt etter Peter Wessel Tordenskiold. Larvik har lange sjøfart-tradisjoner, og mer om disse kan du få vite ved et besøk i dette huset:

Sjøfartsmuseet. Museet ligger i den gamle tollboden, som var byens første murbygning. Det ble bygget i ca. 1730. Museet inneholder sjøfartshistorie, særlig fra seilskutetiden på 1800-tallet, fram til 1920, og selvfølgelig: hvalfangst. Museet har egen Colin Archer avdeling med modell av “Fram” og redningsskøyta Colin Archer. Her finnes også fotografier tatt av Thor Heyerdahl på hans mange ekspedisjoner, samt modeller av både Kon-Tiki og Ra 2.

Foran museet kan du beskue statuen av en annen av Larviks eventyrere:

Polfareren Oscar Wisting.

Trenger man overnatting i Larvik, så finnes det flere alternativer:

Rett ved Sjøfartsmuseet finner du kanskje Larviks minste hotell. Her kan du både overnatte og evetuelt også handle med deg noen antikviteter hjem.

Hvis du heller foretrekker større forhold, så er Grand Hotell Larviks største hotell:

Men vil du heller prøve byens eldste hotell, og kanskje – i følge ryktene – oppleve et par spøkelser på kjøpet? Da velger du hotell Greven…

Begge disse hotellene ligger i Storgata i Larvik, og det samme gjør jernbanestasjonen. Kommer du til Larvik med toget så trenger du derfor bare gå over veien for å finne seng for natten.

Larvik jernbanestasjon.

Og ønsker du underholdning, så kan du jo ta en tur på kinoen, som også ligger strategisk plassert i Storgata.

Munchen kino, et ganske spesielt bygg, gammelt blandet med nytt. Noen synes den er fin …

Men Munchen kino har bare en sal, så hvis ikke kveldens forestillinger frister, så kan du f.eks. besøke denne plassen, strategisk plassert midt imellom de to hotellene på Storgata.

Vatikanet, Larviks MEGET omstridte strippeklubb…

Og skulle du få dårlig samvittighet etter et besøk her, så er det heller ikke langt til kirken:

Larvik Kirke er bygget i nygotisk stil, og den ble bygget i 1677.

Og ikke langt fra Tollerodden, kirken, Storgata og havneområdet, så finner du Norges vakreste fensel. Ihvertfall sett fra utsiden…

Fengselet ble bygget i 1863, på oppdrag fra justisdepartementet. Det skal finnes 8 fenglser i Norge bygget i denne stilen, hvorav fengselet i Larvik skal være det best bevarte.

Rett ovenfor fengselet finner du Herregården og Herregårdbakken.

Herregården ble bygs som residens for den danske stattholder og greve Fredrik Gyldenløve. Bygningen er fra 1677, og den er åpen for omvisninger og har spesialutstillinger hver sesong og natt-teater hver sommer. Og selvfølgelig spøker det her…

I Herregårdsbakken rett ovenfor Herregården har seks norske konger undertegnet sin hilsen til Larvik.

Rett ovenfor havna og Storgata, finner du Larvik Rådhus, tidligere Romberggata ungdomskole.

Når du er i Larvik, så må du også rusle videre oppover bakken. Da kommer du til byens hjerte. Torvet.

Larvik er kjent for sin larvikitt, en vakker blå, krystallisk dypbergart, som har sitt navn etter byen Larvik. Omkring byen er store steinbrudd der larvikitt utvinnes og Larvik Museum har en interessant utstilling om bergarten. Hele fjellgrunnen under søndre del av Vestfold består av Larvikitt og Larvik Torg er et levende utstillingsvindu for steintypen.

Om sommeren er torvet et levende samlingsted, med iskiosker, serveringsteder, fontener og minnesmerker over kjente Larvikinger.

Og ikke minst: blomster!

Rett ovenfor torvet finner du dette huset:

Dette “Burberry” huset finner du mitt i Larvik sentrum, dekorert av en multikunstneren Jens Werner Andersen. Dette er et av de minste husene i Larvik sentrum, og var i gamle dager Larviks offentlige toalett. Senere har det bl.a vært is-kiosk der, noe som av forståelige grunner ikke gikk særlig bra … Etter at Andersen overtok huset, har det framstått i diverse forkledninger. Først tilbød han alle som ønsket det å tagge ned huset, med et resultat de fleste av naboene ikke var altfor fornøyd med. Senere var de i en periode malt i militærgrønne kamuflasjefarger, før det ble malt slik du ser over her.

Rusler man litt lenger opp fra sentrum, så finner man mer kunst, bl.a denne glasskunsten. Den er tegnet av skoleelever i Larvik og laget på Glasshytta, et lokalt glassblåseri. Og litt nedenfor finner du biblioteket:

Larvik bibliotek.

Foran biblioteket finner man denne berømte skulpturen:

Den er laget av en av Larviks andre æresborgere, Carl Nesjar. “Kloden” er en vann og isskulptur, som er spesielt vakker når den er dekket av is vinterstid. Men den er slett ikke stygg uten is heller:

I bakgrunnen ser du Hedrums Herredshus, som nå huser Bøkeskogen kulturskole.

Bøkeskogen kulturskole.

Beveger man seg litt høyere opp, så finner man verdens nordligste bøkeskog, Bøkeskogen.

Bøkeskogen om høsten.

Bøkeskogen om våren,

Bøkeskogen er Larviks fremste kjennemerke, den er Norges største, offentlige Bøkeskog, og var også avbildet på byens gamle byvåpen. Skogen er et populært tur og rekreasjonsområdet for alle aldersgrupper, grønn og vakker om våren, fargerik og stemningsfull om høsten. Skogen inneholder en musikkpavaljong, spisested og et utall tur og trimløyper som blir benyttet både sommer og vinter.

Rusler man gjennom skogen og ned mot drikkevannskilden Farris, går man under motorveien E18. Og der finner man en annen type kunst på alle bropilarene.

På hver eneste bropilar har lokal ungdom tagget store bilder.

Nesten synd at de som kjører på motorveien over ikke har mulighet til å få med seg synet…

Rusler man videre nedover sommerstid, så passerer man denne enga:

Før man kommer til Larviks drikkevannskilde, Farris.

Her er det yrende bade og båtliv hele sommeren, en perle beliggende nesten midt i byen. I dette området finner du også 80 registrerte gravhauger, de eldste er fra vikingetiden, dvs. ca. 1000 år gamle.

Solnedgang over Farris.

Fra Kilen i Larvik kan du også ta Farrisbåten som har sightsseingsturer oppover den 20 kilometer lange innsjøen hver søndag hele sommeren. (Båten kan også leies til private fester, bursdager etc, med etterfølgende servering av middag i Siljan.)

Båten går helt opp til Siljan og på veien får du vite mye om historien rundt innsjøen og de som bor rundt den. Du får også historien bak dette flagget som kan beskues på en fjellvegg underveis.

Flagget ble laget etter en folkeavstemning vedr. om vi skulle løsrive oss fra Sverige, og er undertegnet av Kong Haakon himselves…

Larvik er forøvrig også kjent for et annet Farris, nemlig Kong Håkons kilde, Farris, mineralvannet.

Farrisfabrikken.

Kong Haakons kilde.

Kpng Haakons kilde kan du få guidet omvisning i hele sommeren.

Etterpå kan du ta en hvil på denne benken som står rett ved Farrisfabrikken.

Rusler man litt videre så kommer man til Hammerdalen, et område i byen som er i stor endring.

Dette er den tidligere Fritzøe Mølle, som nå er i ferd med å bli pusset opp for å bli Larviks store kunstnersentrum.

Vinduer i den gamle Mølla, som snart skal fylles opp med malere, designere, forfattere mm.

Rett ved siden av Mølla, finner du Larvik Museum.

Larvik museum ligger på Langestrand, en bydel som vokste fram nærheten av jernverket og sagbruket fra 1600-tallet. I museumet finner du oversikt over Larvikittens historie, samt samlinger fra jernverktiden, gjenstander fra skipsverkstiden, tømmerfløting og skogdrift, kart og bøker mm. fra Fritzøes industirelle epoke til vår tid.

I Her finner du også Verkensgården og Glasshytta.

 Og selv om inngangen til Glasshytta er litt beskjeden, så er kunsten på innsiden vel verd et besøk…

I tilknytning til Museumet finner du også Sylvette, byens “kunstnercafe” hvor det er jevnlige utstillinger, konserter, filmframvisninger mm.

Kafeteriaen er drevet av Ulla Johansen og nneholder også byens minste fargehandel. Hvis man synes utvalget er for dårlig der, så kan man isteden ta en tur opp i sentrum igjen, til byens absolutt største fargehandel.

Denne er drevet av søstrene Elise Johnsen og Marianne Rye-Hytten, og har holdt åpent siden 1965!

Larviks største handelsentrum finner du nok allikevel her:

På Steen og Strøm Nordbyen, kjøpesenteret på Nanset.

I tillegg er en kjent handelsmann i ferd med å bygge det som skal bli Skandinavias flotteste Spa-hotell.

Foreløpig er det bare et byggeområdet, men snart skal Rimi-Hagen og Stordalen innvie Skandinavias flotteste spahotell nettopp her.

Beliggenheten er det ihvertfall ikke noe å si på, dette blir utsikten til hotellgjestene. Batteristranda, stranda nederst på Langestrand.

Og Langestrand er også verd en liten spasertur, med sine trange, brostenlagte gater.

Helt øverst på Lagestrand, på vei mot Helgeroa, finner du Fritzøe-hus. Og hvis du fikk med deg det nesten-kongelige bryllupet til Mille Marie Treschow og Stein-Erik Hagen, så var dette inngangsporten til herligheten:

Fritzøeparken er faktisk åpen for offentligheten, selv om det ikke akkurat virker slik når man kjører bort til den gedigne, men stort sett bestandig stengte porten.

Så er da parken ogaå kun åpen etter forhåndsavtale, dette bl.a av hensynet til dyrelivet i parken. Men her inne befinner han seg altså, ihvertfall tidvis, Norges rikeste kjøpmann og hans frue, Mille Marie Treschow.

Men Larvik har drevet med handel lenge før Hagens tid. Du finner Norges eldste kjøpstad, Kaupang, her. Det er et område hvor det foregår kontinuerlige utgravninger, som er elsket at både arkeologer og turister. Og sommeren 2007 kunne man også oppleve vikingetokt, vikingkamp og skikkelig gammeldags vikingemarked på Skråvika ved Stavern.

Vikingemarked ble avholdt på Skråvika, rett foran Minnehallen.

Minnehallen er et pyramieformet nasjonalmonument over norske sjøfolk som omkom under første og andre verdenskrig. Minnehallen ble innviet av Kong Haakon VII i 1926.

Stavern er en “by” i byen, mest kjent for sine milelange strender og utallige camingplasser. I tillegg er det en blomstrende kulturplass, med mange kunstutstillinger og beøkende og fastboende kunstnere.

Her er det en lokal kunstner, Kari Mette Astrup, som åpner maleriutstilling i Steinbrakke på den gamle militærleiren ved torvet i Stavern. Hver høst, jul, påske og sommer er den gamle leiren fylt av kunstutstillinger, foto, maleri, keramikk, glass og mye, mye mer…

Besøkte man Stavern i sommer, kunne man også se denne flåten ligge fortøyd, nok et eksempel på eventyrere fra Larvik.

I 2006 seilte Olav Heyerdahl og fem andre i Thor Heyerdahls og KonTikis kjølvann fra Lima i Peru og tvers over hele Stillehavet. Etter 71 dager kom Tangaroa-flåten frem til den vesle koralløyen Raroia. Derfra seilte flåten innimellom Tuamoto-øyene før ferden til slutt endte på Tahiti. Denne ferden har mange hatt glede av å følge på TV2 i sommer, og besøkende og fastboende i Stavern har også kunnet se flåten i virkeligheten. Tangaroa ligger nå ved havnen i Stavern, noe som nok er et adskillig roligere farvann enn det den befant seg i i fjor:-)

Her sitter et kjærestepar og nyter solnedgangen over Citadell-øya rett utenfor Stavern. Lokalt går øya under navnet kunstnerøya, for den har huset utallige kunstnere opp igjennom årene.

Citadelløya / Citadellet fort. Fortet ble opprinnelig bygget av grev Fredrik Gyldenløve i 1680-årene og festningen hadde stor betydning under den siste nordiske krigen, fra 1709 til 1720. Fortet og havnen ble brukt som eneste flåtestasjon for norsk-danske krigskip og av alle nordiske havner, så var det denne Peter Wessel Tordenskiold anløp oftest.

Men Stavern er nok først og fremst kjent for sol og bad, og det er da også den plass i Norge som har flest soltimer i året!

Badende jente på en av Staverns mange strender.

Ender i solnedgang ved Stavern.

Tyttebær i vannet, ved kaia i Stavern.

Ved Larvik finner du også den fredete rullesteinstranden Mølen, en turistmagnet som også er populær blant lokalbefolkningen. Rullesteinstranden og området rundt er virkelig nydelig i penvær og fascinerende når naturkreftene viser styrke.

Mølen, På den sørligste spissen av Brunlaneskysten, dukker Vestfold-raet, en gigantisk morene fra istiden, ned i sjøen. Her finner du særegen natur, botanikk og geologi og imponerende graver fra eldre jernalder. Området er fredet, og det er strengt forbudt å plukke med seg noen av de perfekt, avrundede rullesteinene. 

Men Larvik og Stavern er ikke bare vann og sommer, Larvik har også store landbruksområder, og jordene ligger tett inntil E18, til glede for de som bare er på gjennomreise.

Rapsåker ved Larvik, beliggende rett ved E18.

Regnbue på Ringdal, rett ved E18

Men til dere som bare kjenner Larvik på et veiskilt langs E18, på vei til f.eks hyttene på Sørlandet, sving innom! For disse bildene viser bare en brøkdel av alt Larvik og Stavern har å by på:-)

Her jan du kjøre av E18 for å besøke Larvik!!! ( Trafikkmaskinen ved Kilen i Larvik)

Anbefalt reisemål: NIB – ALSTAHAUG – TJØTTA

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vikingene inntar Vestfold denne uka! Med syv skip ankom de Skråvika ved Stavern i går. Ca 300 vkinger fra ni forskjellige land har  bygd opp en hel liten vikingladsby, og når man rusler rundt der føler man virkelig at man har havnet i en annen tid. Omgitt av gammelt håndverk, historiefortelling, viking-musikk, og ikke minst VIKING-KAMP!

Ca. 50 staute krigere braker sammen, og her slipper ingen unna før kun en mann står seirende igjen!

Og det ble ikke denne krigeren her som seiret denne gangen…

Se bildeserie fra Vikingemarkedet her!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Selv er jeg ikke spesielt glad i gnagsår og svette sko, men desto gladere i å skrive. Jeg søkte derfor på internett for å se hva som fantes av skrivekurs. Og der fant jeg akkurat det jeg ønsket meg! ( Nå kan man selvfølgelig melde seg på skrivekurs på den lokale friundervisningen, men jeg må innrømme at det at skrivekurset jeg falt for ble avholdt på et kloster i Italia, ikke akkurat gjorde fristelsen mindre. ) Som jeg sa til resten av familien: litt ubehag må man tåle når man ønsker å bli dyktig til noe…

Avreisen gikk greit, flyturen likeså. Ingen av de som hadde meldt seg på turen visste av hverandre fra før, så det var en gjeng med ukjente som samlet seg under den møtende guidens skilt. Det viste seg at vi var nitten damer og eneste hane.

Hva han følte der han sto, omringet av kvinner i alle aldre og fasonger, det var han heldigvis for høflig til å fortelle oss. Men litt ironisk var det jo at hans bagasje var den eneste som manglet, siden vi andre lett kunne lånt hverandre både sminke og klær. Barbermaskin og herreundertøy var det derimot dårligere med. (Og skulle det skjule seg noe slikt i noen av koffertene våre, så var det vel neppe noen av oss som ville ha innrømmet det…)

Etter en to timers busstur ( Ca. 14 mil fra Roma ) var vi framme i Trevi i Umbria.

Trevi er en av Italias mest fotograferte byer, en liten middelalderby bygd på toppen av en ås, omringet av tykke murer. Og utenfor murene, idyllisk beliggende på de røde valmueslettene nedenfor, så vi for første gang klosteret Abbazia de San Pietro.

Abbazia de San Pietro ble bygget i 1158 av benediktiner-munker, og historien sier at selveste Frans av Assisi, Italias kanskje viktigste helgen, en gang har overnattet der.

Utenfor klostermurene ble ønsket hjertelig velkommen av Live Mørstad, den norske kvinnen som driver stedet. Vi døpte henne raskt til "Priorinnen."

Live geleidet inn i hver vår ”klostercelle”. Murene var tykke og rommene ganske små, men alle hadde bad og toalett og innlagt gulv-varme, så vi hadde det nok mange hakk mer komfortabelt enn munkene hadde det, den gangen de bodde på klosteret.

Selve klosteret var en opplevelse i seg selv. All støy utenfra var stengt ute, verken biltrafikk eller mobilsignaler slapp igjennom de tykke murene. Munkene hadde i sin tid drevet både med vinproduksjon, oljepressing og farging av stoff, og når vi ble vist igjennom de gamle arbeidsrommene, var det nesten så vi følte at de kuttekledde fremdeles kikket på oss fra krokene.

Det ga også en helt spesiell stemning å gå opp de bratte trappene, hvor solide steintrinnene var slitt ned på midten av klosterets tidligere beboere, innenfor murvegger som er prydet av nihundre år gamle fresker.

Personlig synes jeg at klosterhagen var klosterets vakreste sted, fylt som det var med hvitblomstrende kirsebærtrær og vakre blomster. Og i midten sto en gammel brønn hvorfra vi fremdeles kunne høre vannet sildre, et sted langt der nedenifra.

Etter rundturen var det tid for første skriveøkt, og på tide å hilse på læreren. Hun het Merethe Mork Andersen, tidligere redaktør i Aschehoug forlag, som selv er en prisvinnende forfatter.

Hun viste seg allerede fra første stund å være like dyktig til å behandle mennesker, som hun var til å lære bort skrivekunsten. Og siden vi var en broket forsamling med mang en historie å bære på, så fikk hun god bruk for begge deler i løpet av kurset.

Kurset besto for øvrig av to daglige skriveøkter, med unntak av to formiddager som var satt av til sightseeing i nærområdet. I tillegg fikk vi oppgaver vi skulle løse å egenhånd, og det var satt av tid til frivillige skriveøkter. Og det var ikke vanskelig å finne inspirasjon i like vakre omgivelser!

Sightseeingturene gikk til to av nabobyene, Assissi og Perugia. I Assisi var vår innleide guide, Rosella, et oppkomme av viten om alle stedets kirker.

Den dagen besøkte vi derfor mange av Assissis viktigste kirker, og fikk høre historien om alle de flotte frescomaleriene, og alle de andre utsmykningene, som prydet kirkeveggene.

Dagen etter dro vi til Perugia, hvor vi ble sluppet løs i de trange og idylliske  shoppinggatene.

Et historisk torv, omringet av gater fulle av butikker med souvenirer, italiensk iskrem, klær og ikke minst sko… Med andre ord: absolutt noe for enhver smak, børs og katedral i akkurat passe blanding.

Tilbake i klosteret fikk vi hver dag, tre faste måltider. Frokost, tre retter varm lunch og tre retters middag. Enkel, men god, italiensk mat hvor vin, vann og kaffe var fast følge. Det var ”priorinnen” og hennes to blide kvinnelige kokker som serverte oss.

Vår norske vertinne, Live,  deltok selv i kveldsmåltidene. Hun lot oss dermed samtidig få glede av både hennes store lokalkunnskap og engasjerte fortellerglede.

Etter en uke i slike omgivelser, var det på tide å sette kursen tilbake til Norge, selv om de fleste av oss nok gjerne skulle latt virkeligheten vente enda noen dager. Men det er jo slik med de fleste drømmer, man våkner som regel til slutt…

*****

Som dere skjønner, så synes jeg turen var en fantastisk flott opplevelse. Og hvis du absolutt ikke er interessert i å skrive, så arrangerte ”mitt” kloster flere andre typer kurs, for eksempel med intiutiv maling, matlaging, yoga og sang. I tillegg så finnes det andre reiseselskap med lignende opplegg, jeg vet bl.a. at forfatterene Kristin Flood tilbyr noe av det samme på et annet italiensk kloster. Det er sikkert også verd å oppleve!

FAKTA OM DENNE TUREN:

Arrangør: LiveTravel, et reisebyrå for alternative reiser, som drives av to voksne damer.

Se: www.lifetravel.no

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har lagt igjen litt av hjertet mitt i Gambia.

Og ikke minst til alle barna jeg traff der.

Blide, hjelpsomme og vakre.

Men akk så fattige…

Så enten det gjelder gambiske, indiske, eller fattige barn andre steder i verden…

… så vil jeg på det sterkeste anbefale deg å adoptere et fadderbarn!

Det koster så lite for deg. Men kan bety enorm forskjell for et fattig barn!

Fadderskap kan du bl.a tegne du her:

http://www.faf.no/index.php?page=text&cat1=1

http://www.e-fadder.no/cgi-bin/sos/jsp/starter.do?site=NO

 http://www.fadderskap.no/I061/index.html

http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=209

http://www.childafrica.org/no/

http://www.misjonsalliansen.no/index.cgi?menuitem=21

Ingen kan hjelpe alle. Men alle kan hjelpe noen…

Tar du utfordringen?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende